Stressmestring

Stress er et engelsk ord som brukes både om en belastning og den måten vi reagerer på i forhold til belastningen. Nyere forskning har vist at det er intensiteten, kvaliteten og varigheten som er avgjørende for hvordan stress virker på oss, og at stressbelastninger kan øke risikoen både for fysiske og psykiske symptomer.

Stress er en spenningstilstand som har sitt utspring i det grunnleggende i livet; overlevelse og tilhørighet.
Det som oppleves som en trussel setter i gang en «flukt eller kamp» reaksjon, som igjen utløser utskillelse av stresshormoner for å øke evnen til å gjennomføre «flukt eller kamp» handlingen. Når faren er over reduseres utskillelsen av stresshormoner, hormonsystemet går tilbake til hvilemodus, og kroppen og sinnet faller til ro.

Den som er stresset, opplever ofte å ha mer hengende over seg enn det er mulig å makte.
I en kompleks verden med stadig høyere krav til å prestere, er tilpasning til nye utfordringer svært viktig. Kravet om å prestere oppleves imidlertid ofte som en vedvarende trussel av svært mange, noe som bidrar til å øke utskillelsen av stresshormoner.

Spenningstilstanden og et høyere innhold av stresshormoner i kroppen opprettholdes over tid, og symptomer på negativ stress og utbrenthet øker.

• Føler du at du ofte ligger på etterskudd – at mye er ugjort?
• Er du bekymret for ikke å strekke til, bli kritisert eller pådra deg et nederlag?
• Sier du ofte ja til å påta deg flere oppgaver enn du orker?
• Er du i ferd med å «møte veggen»?

Dersom stressnivået er høyt, vil man med rette kjenne at yteevnen er nedsatt og at man ikke arbeider så raskt, effektivt og nøyaktig som man ellers ville gjort. Den reduserte yteevnen og følelsen av å ligge på etterskudd, gir ofte den stressede personen dårlig samvittighet og behov for å kompensere, noe som kanskje er en del av forklaringen på at det synes å være lettere å si ja til nye oppgaver. Dermed kommer man inn i en negativ og selvforsterkende sirkel.

Maktesløshet øker stresset, mens følelsen av kontroll og det å mestre situasjonen, og evnen til å ta imot sosial støtte, reduserer både opplevelsen av stress og de helseskadelige virkningene. Men fordi det kan være vanskelig å opprettholde den delen av selvbildet som er knyttet til arbeidet, vil man lett unngå andre mennesker og avvise dem. Dette dreier seg ikke bare om gode kolleger, men også om nære personer privat.

Stress kan få store konsekvenser for den enkeltes helse.
Utbrenthet beskrives ofte som en form for arbeidsrelatert stress, som over tid kan utløse ulike psykosomatiske symptomer. Det kan være følelsesmessige plager som utmattelse og angst, tankemessige plager som skyldfølelse og dårlig selvbilde, fysiske plager som hodepine og kvalme, atferdsmessige plager som hyperaktivitet, økt alkoholforbruk eller motivasjonsrelaterte plager som kjedsomhet og tomhet. Tilstanden kan utvikle seg til en kronisk lidelse og ofte er det personer som over lang tid utsettes for store krav om å gi av seg selv som rammes. 

Utfordringen er å innse problemet og søke støtte for å komme ut av situasjonen. 

Velkommen!

Ta gjerne kontakt om du ønsker mer informasjon Mob: 456 08 726
post@interdevelop.no
Nesveien 320, 1514 Moss